"Stiv nakke" er tittelen på Torgeir Husevaags installasjon på Oslo Kunsthall, et maleri som dekker hele taket i lokalet. Det er ikke så ofte at man får se nye takmalerier her i byen, så forventningene er store når jeg trer inn i den gamle garasjehallen. Mellom skinner og lysrør vokser det frem et abstrakt mønster i forskjellige blåfarger. De organiske formene følger konturene til veggene og de faste elementene i taket. Bak dette tilsynelatende enkle maleriet skjuler det seg imidlertid et sammensurium av regler og vilkår, handlinger og konsekvenser.

Kunstneren har satt opp en rekke regler for hvordan takmaleriet skal utføres. Den som utfører maleriet kan ikke ta noen valg selv, men maler etter reglene helt til alle flater er dekket. Prinsippet går ut på å male linjer så tett som mulig inntil hverandre. Om man gjør en feil, det vil si at linjene berører hverandre, må man slutte en liten sirkel og fortsette i motsatt retning. Videre tynnes fargen ut for hver runde man maler, og for hver feil man gjør. På denne måten males runde etter runde, former oppstår uten at de er planlagt på forhånd og skaper ringvirkninger for den videre utviklingen.

Torgeir Husevaag har tidligere laget flere serier med tusjtegninger som utføres etter regler. Lik kunstneren Sol Le Witt lager han oppskrifter for tegninger og malerier som kan utføres av hvem som helst, bare man følger reglene til punkt og prikke. Kroppen utfører en regelbestemt handling som en maskin, uten at den minste anelse av kreativitet får snike seg inn. At ikke kunstneren skal kunne påvirke kunstverket strider mot alle forestillinger om hva kunstnerens rolle er. Særlig innen maleritradisjonen finnes det en urokkelig tro på at kunstneren tilfører noe åndelig som går utover det rent håndverksmessige i verket. Kunstneren Juan Cruz anvender ordet "Duende" for å beskrive et verks "sjel" eller "ånd", noe han mener at oppstår blant annet ved feil i utførelsen. Men der "feilene" som Cruz snakker om er subtile uregelmessigheter som er vanskelig å oppdage, utløser feilene i Husevaags metode et ras av konsekvenser når den antar sin egen, forutbestemte form.

Husevaags maleri er befriende fritt for åndelighet og guddommelig nærvær. Derimot gir det en del hodebry å fundere på hvordan det hele gikk til, når jeg stirrer opp i taket og prøver å spore linjen tilbake til utgangspunktet.

Utställningen var öppen under tre dagar, den 9-12 augusti. Marianne Zamecznik är frilanscurator.